Valuta Part 2: Lets get technical.

by

Leste Maren Romstads e24.no artikkel på nytt, etter å ha lest den for en stund siden og siden jeg akkurat linket til artikkelen, svevde øynene over kommentarfeltet. Forutsigbart nok er tilbakemeldingene av klassisk nettkvalitet, og det jornalistiske hensynet kommentatoren har tatt/blitt gitt er, som alltid, oversett. La oss se bort ifra hensynet til niva på artikkel, nivå på leser, tidsperspektiv osv (den diskusjonen utsetter vi til senere, men kan anta at den ender med Goldwn's law), og kikke på de tekniske aspektene av valutakursvotalitiet.



Bachelorstudenter blir lært at prisen på en valuta bestemmes av tilbud og etterspørsel. Har rettet mang en oppgave med spørsmålet: "I hvilken grad kan man si at valutamarkedet er et fri-konkurranse marked." Så i et fri-konkurranse marked, anything goes?

Maren skriver: For det første tror vi oppsvinget i amerikansk økonomi kommer tidligere og blir kraftigere enn i en rekke andre land.

Tidshorisonten her er lang, og dette utsagnet er rimelig nære hva markedet forventer i lengden. La oss bruke noen tommelfingeregler, som ikke nodvendigvis holder i virkeligheten, men illustrerer hvordan teorien forklarer bevegelser i enkle termer.

Det første er udekket og dekket renteparitet (den siste er sterkere enn den første). Enkelt beskrevet forteller udekket renteparitet forholdet mellom renter (f.eks. mellom Norge og USA) og valutakursforholdet mellom de to myntene. Dekket renteparitet er markedets måte å prise fremtidig valuta på. Tenk på denne likningen: RenteNorge - RenteUSA = valutaendring. Vet man to av variablene, kan man finne den siste. Slik ser regnestykket ut tidlig i desember: 1,5% - 0,25% = 1,25%. Positiv endring i valutakurs betyr styrking av den norske krona (gode nyheter for Amazon.com og hvem som flyr pakkene til deg.). Man regner med at det tar 1-2 år før rentenivåene utlikner seg. Sist USA og Norge hadde tilnærmet lik rente, var sent i 2007, etter det har Norge hatt et høyere nivå enn USA. Hvordan ser grafen ut for valutakursen siden 2007?

iserver.png


Man kan se at tommelfingeregelen kan forklare styrkningen av kronekursen mot dollaren, helt til slutten av 2008, begynnelsen av 2009. Hva skjedde?

Maren skriver videre: Styrkingen den gang var en følge av dollarens rolle som trygg havn i valutamarkedet.

Når sentralbanken i USA viste muskler løp alle til Mr. Bernake, for de stolte på at dollaren skulle beskyttes bedre enn andre steder som hadde relativt dårlige utsikter. Så i en krise blir ting ganske klart, det var ingen tvil om at dollaren skulle svekke seg i denne krisa, men den nådde bunnen en gang, vil den gjøre det igjen? På dette tidspunktet er det en passende tittel på artikkelen, "Dollaren har nådd bunnen".

La oss slå renteparitet sammen med en annen regel, Taylor regelen. Denne gangen handler det ikke utelukkende om finansmarkedet, men "Main Street" som amerikanske senatorer vet å utnytte i dette klimaet. Taylor regelen sammenlikner rentenivået med arbeidsløshet. Uten arbeidskraft produserer man mindre, og dermed sliter økonomien fundamentalt i dette aspektet. Nobelprisvinner i økonomi og selverklært liberal, Paul Krugman trekker fram Taylor regelen så ofte han kan. Han lener seg på enkle beregninger av Taylor regelen, som sier at renta i USA burde vært -5%! Hva skjer med rentepariteten vår nå? 1,5% - (-5%) = 6,5%!

Dette vanskeliggjør påstanden om at dollaren har nådd bunnen. Hvis forventet bevegelse er: For det første tror vi oppsvinget i amerikansk økonomi kommer tidligere og blir kraftigere enn i en rekke andre land. ,tror jeg ikke noe på dette etter å ha sett på tallene. Ja, kanskje oppsvinget blir kraftigere med lavere rente over lengere tid, men at det skal komme tidligere enn en rekke land tror jeg ikke.

Noe som kan påvirke timeplanen til den amerikanske renta, er diskusjonen om Ben Bernanke får fortsette som sentralbanksjef i USA. Etterpåklokskap er en farlig, men ofte fremtredende evalueringsmetode i amerikansk politikk.

For deg som vil lese mer, her er et working paper fra den Europeiske sentralbanken. (Les "Non-technical summary" resten er tallknusing.) Merk: Current Account, valutareserver, utenlandske aktiva i hjemlandet og gjeld/formue posisjoner ovenfor USA er variablene som er signifikante (5%, 1%) i forklaringen av globale valutabevegelser.

Marius